I dag var første dag i ny praksis. Var nok mer engstelig enn noen annen gang. Blir bare viktigere og viktigere for meg å kunne få til å jobbe, får mer og mer lyst, så kanskje ikke så rart at jeg reagerer med å bli fryktelig nervøs. Gikk ikke lang tid, dog, før jeg begynte å føle meg ganske så komfortabel. Mye takket være de hyggelige damene som jobber der, den største faktoren for at jeg skal kunne trives og få til det her, er nok akkurat det- gode kollegaer som jeg føler meg trygg på og har det gøy med. Tror at dette vil bli riktig sted for meg til å kunne ta imot utfordringer uten at de føles uoverkommelige for meg. Tørre å spørre, tørre å ta ansvar, bygge selvtillit, tørre å ikke være så sabla perfekt. Er uttafor komfortsona man vokser, som ‘en sa. Skal få til detta, altså!

Kan søren ikke gi opp heller, vett’

God kveld, godt folk!